69 days left, wiiiiii

Heia! 

I dag kom jeg til å tenke på at det er pokker ikke lenge til jeg skal hjem! For meg føles det som om festen til tia Irma, julaften, nyttårsaften og egentlig hele desember var i går. Men nei da, det er hele 4 måneder siden!!! I januar var jeg sånn "åååh, 6 måneder igjen.. Det er lenge til!" Men her er vi nå i april! Altså, hvis disse 4 månedene gikk så fort, hvor fort kommer ikke de to siste månede til å gå da? Får helt sommerfugler i magen av å tenke på det. 

Jeg elsker Mexico. Jeg elsker familien min. Jeg elsker vennene mine. Men helt ærlig har jeg hatt hjemlengsel siden 1. desember! Hver dag på skolen sitter jeg og Renate å prater om hvordan det blir å komme hjem. Klart det blir trist å reise fra alt her, men det er bare noe jeg savner ved å være hjemme i Norge. Jeg savner ikke Norge, men vennene og familien jeg har der. Prisene og været i Norge er noe jeg hadde klart meg fint uten... Jeg er fullstendig klar over at jeg satt hjemme i Norge og sa at jeg ikke kom til å savne Norge i det hele tatt og det gjør jeg ikke! For hva har Norge å tilby egentlig? Greit vi har Pepsi Max, men til prisen av 40 pesos. Her betaler jeg 6 pesos for en flaske brus. Bussen: 100 pesos til Oslo og 140 pesos på vei hjem. Bussen her er 10 pesos til Juchitan og 2 pesos til skolen. Jaja, Norge er et flott land med en bra ordning, men det er ikke det keg savner. Jeg savner venner og familie som tilfeldigvis er bosatt i Norge. 

På toppen ved siden av norsk taco, Pepsi Max og battery savner jeg friheten! Savner å ikke trenge å spørre om tillatelse til å kunne gjøre absolutt alt jeg vil! "Kan jeg dra til butikken å kjøpe det?" "Kan jeg dra til Garibaldi å kjøpe en is?" Småting som egentlig ikke trengs å spørres om. 

Norge har sine irriterende priser og værforhold, men det å være på utveksling har også sine ulemper. Så å bo med mamma, papa og Eline her i Mexico hadde rett og slett vært en winwin situasjon. Da har jeg mine meksikanske priser + pluss familien. Neida, skjønner at det ikke er så lett. 

 

Poenget mitt er vel egentlig at selvom jeg gleder meg til å reise hjem, gruer jeg meg også. Jeg har møtt så mange fantastiske personer her og opplevd så mye, som blir tøft å reise fra. Jeg sitter igjen med kun gode minner. Må si jeg har vært utrolig heldig med familie. Gått gjennom året uten noen som helst problemer :) (fortsatt to måneder igjen da, men skal prøve å oppføre meg, hehe) 

69 days left, wey!