Heia!
Ja, som dere sikkert forstår med tanke på antall innlegg de siste dagene er jeg i et veldig bloggemodus nå. Men jeg sliter litt med hva jeg skal skrive om, så det blir mye tomme innlegg. Hvis dere har noen forslag til hva jeg kan skrive om, hadde det vært koselig om dere kontaktet meg, så skal jeg se hva jeg får til. Kanskje noen ønsker en spørsmålsrunde? Skrik ut, så skal jeg skrive om det som interesserer dere!
Dagen i dag startet 8. Ja, de siste helgene har jeg våknet av meg selv når klokka er 07.?? og da klarer jeg ikke å sovne igjen. Det er jo fint at jeg ikke sover bort dagene, men det blir jo ganske lange dager når man legger seg rundt 23 og 00 hver dag. Og denne ferien kommer til å bli så uendelig lang, for i følge familien har vi ingen planer. Mama fortalte meg i går at de andre studentene de har hatt, har dratt til Michel i Oaxaca i juleferien, men nå bor jo han i Spania. "Vamos a España" foreslår jeg da. Håper jo på at vi drar et sted med familien. Kan ikke sitte her i døde Ixtepec frem til februar. Det går bare ikke!
Noen av oss utvekslingsstudentene har jo lyst til å ta en uke i Salina Cruz på et surfekurs vi har funnet, men ting er fortsatt litt usikkert, så jeg lager et innlegg om det seinere. Men denne turen blir kanskje ikke før i mars eventuelt på grunn av noen AFS regler (vi er både YFU- og AFSstudenter som vil dra).
Dagen i dag har vært rolig. Jeg våknet til tomt hus. Så kom jeg på at jeg hadde en gave på kalenderen i dag som jeg måtte åpne. Som den glade 3-åringen jeg følte meg spurtet jeg ned trappen klar til å åpne gaven. Men til min store fortvilelse var den allerede åpnet. Hvordan var det mulig? Først begynte jeg å le, men så ble jeg så lei meg at jeg fikk en stor klump i halsen og tårer i øynene. Jeg gikk inn på kjøkkenet og der lå papiret og båndet fra gaven. Det første jeg tenkte var at det må ha vært papa, siden han tøyset om dette i går. Men når de kom hjem seinere sa papa: "Marthita, mama har noe hun må fortelle deg..." så begynte han og le. Så kom mama ut av rommet sitt og lo hun å, så fortalte hun at det var hun som hadde åpnet den fordi hun hadde lyst til å prøve det ut. Det var jo litt søtt, så jeg ble ikke sur. Men fortsetter det, må jeg nesten gjemme den bort!
Jeg har også skypet med familien igjen i dag. Like koselig som alltid det. Deretter skypet jeg en stund med Pernille før jeg stakk ut med Renate. Vi tuslet litt rundt på markedet som er på søndag, så gikk vi en tur til Coppel for å se på sko (må kjøpe meg nye sko til noen bursdager jeg skal i). Så tok vi turen til crepizza og spiste hver vår, nam nam. Så bare satte vi oss i Garibaldi og pratet. Elias kom bort en liten tur, og etter at han gikk, bestemte Reante og jeg oss for å prate spansk. SÅ da pratet vi spansk med hverandre frem til vi sa hade. Flinke jenter! Jeg lærte tilogmed noen nye ord, ikke værst eller hva?
Nå jeg kom hjem, dro jeg og Paco for å møte mama og papa som var hos tia Irma. I bilen pratet vi litt om hvordan det er i Norge osv. Jeg blir så glad, for føler endelig at jeg klarer å ha ordentlige samtaler med folk. Det er virkelig #denfølelsen . Så dro jeg, mama, tia Irma og Yahaira ut for å se på noe kjolegreier til 50årslaget til tia. Og ut i fra det jeg skjønte så skal de nå lage en til meg, så det blir gøy! De bestemte at det skulle bli en turkis en, for det passer best med øynene mine. Jeg gleder meg masse til den bursdagen!
Så dro vi alle et sted og spise kveldsmat og nå sitter jeg her i senga og er kjempe trøtt. Vi snakkes alle sammen! Og ja, ikke glem: hvis det er noe dere vil jeg skal skrive om, kontakt meg :)
Hasta luegooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar