Fremme hos familien

Buenos dias!

En liten stund siden jeg har skrevet nå, men har ikke villet spurt om internett koden med en gang... Som jeg skrev i det forrige innlegget tok vi bussen klokka 21.00 og når vi gikk på bussen fikk jeg helt sjokk! Tror ikke det fins busser som det i Norge en gang, det er rett og slett det sykeste jeg har sett! Så de 11 timene på bussen gikk egentlig ganske fort, sov kjempe godt hele turen. Når vi kom frem til bussterminalen hadde jeg kjempe masse sommerfugler i magen. Jeg gledet meg utrolig mye til å se familien. Det sto mange vertsfamilier på bussterminalen, men min var ikke en av dem. Min familie var den siste som kom, rundt 30 minutter forseint, men da fikk jeg min første opplevelse med noe som er veldig typisk meksikanere: de kommer alltid forseint!

De som kom å hentet meg var mama Olga, papa Carlos og søsteren min Anel som hadde med seg datteren sin. Vi dro å spiste frokost på en restaurant og der møtte vi resten av søskenflokken: Paco og Michel. Mine spansk-kunnskaper er ikke helt på topp enda, så jeg skjønner for det meste ingen ting av hva folk sier til meg! 

Etter maten dro vi hjem til huset. Det er et veldig lite, koselig hus. På rommet mitt var det en kommode, et sminkebord, et skap og en stooor seng! Mens jeg slappet av et par timer var Olga og Carlos i kirken og når de kom tilbake dro vi rett til søsteren til Olga for å spise lunsj. Etter vi hadde vært der bestemte jeg meg for å slappe av litt, men da endte jeg med å sove helt til dagen etter, så jeg gikk glipp av middagen... 

I går, på mandag, sto jeg opp kvart over 7, og da drev Olga allerede å vasket huset!! Jeg tok en dusj (her er det vanlig å dusje fler ganger om dagen) og gikk ned for å se litt på tv. Så spiste vi frokost og drakk te. Datteren til Anel var her mens Anel var på jobb, og Ximena er verdens søteste jentunge! Når Anel var ferdig på jobb dro vi i matbutikken og jeg blir helt målløs over hvor billig det faktisk er her! Etter det spiste vi lunsj hos moren til Olga. I går la jeg meg for å slappe av rundt 19.00 igjen og det samme skjedde da. Jeg sovnet og ble liggende til i dag tidlig! 

Alle her er kjempe hyggelige og tålmodige med tanke på at jeg ikke forstår. En ting jeg synes er litt morsomt er at alle spør om jeg heter MarthE eller MarthA. Og når jeg sier at jeg heter MarthE sier de: ahaa, MarthA! Så de skjønner ikke at jeg heter MarthE.. Menmen.. 

I dag skal jeg og Olga ut å fikse skoleuniform, og det gleder jeg meg masse til. Har alltid hatt lyst på skoleuniform!

Nå som jeg har internett skal jeg prøve å blogge så mye som mulig! Men det var det for denne gangen. Etterpå kan jeg lage et innlegg med bilder av rommet mitt og diverse :)

Hasta luego

En utrolig deilig buss. Det var virkelig 1. klasse! 

Vertsforeldrene mine er de i hvitt, og dama til venstre er kontakt-
personen min. Og foran mama Olga står søteste Ximena.