Det er mange løshunder rundt omkring i gatene her, men så har du også de hundene som er så heldige å ha et hjem. Men hvor heldige de egentlig er, er jeg ikke så sikker. Alle som kjenner meg vet hvor mye jeg elsker dyr og spesielt hunder. Da jeg kom hit til huset ble jeg så glad når det første jeg så var Shakira som sto ved døra. Jeg og Eline har mast om å få hund i Gud vet hvor mange år, så når jeg så Shakira ble jeg overlykkelig! Hun kom løpende mot meg og når jeg begynte å klappe henne ble både mama og papa sinte på bikkja og jaga hun vekk. Dette har skjedd flere ganger, men de sier det er fordi hun er møkkete og slikt. Hun ser virkelig ikke ut, pelsen er ustelt og sikkert full av drit, hun lukter vondt og ja... En av hundene til Renate hadde den svære flotten på øret pluss mange fler på resten av kroppen og pelsen var møkkete. Jeg blir helt på gråten når jeg ser disse hundene. Får klump i halsen og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg... Hvorfor skal familiene her gidde ha kjærledyr når de ikke gidder å ta vare på dem? For meg som kommer fra et land som Norge, der det ikke er løshunder i gatene en gang og jeg kan som regel kose med alle dyrene jeg vil, er dette utrolig vanskelig for meg å se. Når jeg er på feire i Tyrkia er det "helst ikke kos med løshundene" , men her er det "IKKE kos med noen dyr!"
Når jeg var hos Renate satt jeg og koste med hundene. Noen av jentene fra klassen som var der spurte om jeg har hund hjemme i Norge, og når jeg sa nei spurte de hvorfor. Da sa jeg bare rett ut: "for i Norge tar man faktisk vare på dyra sine, i forhold til her,og det krever mye tid, noe jeg ikke har." Tror ikke de skjønte så mye av det, men det er kanskje like greit...
Som den dyreelskeren jeg er kan jeg ikke skjønne hvordan noen vil ha et husdyr for så å ikke ta vare på det! Shame on you, virkelig...
Kan du ikke vaske og børste Shakira en dag? Si til mama og papa at du vil like å gjøre det, så får du sikkert lov, vettu :)
SvarSlett