Hvordan det går med språket

2. februar turer alle vi utvekslingsstudentene her i Mexico til Mexico City. Der skal vi være 6 eller 7 dager for å oppleve byen. Nå begynner jeg å bli veldig stressa for de sa på den aller første campen at på neste camp skulle alt foregå på spansk. Jeg forstår det alle meste av spansken, men problemet for meg er å snakke. Spansken min har gått mye saktere en det jeg hadde håpet og jeg vet at jeg ikke kan skylde på andre en meg selv. Vi er 6 utvekslingsstudenter på noe som være den minste skolen i hele Ixtepec-området, og vi er delt i 2 klasser. Altså, vi er 3 utvekslingsstudenter i hver klasse. Da tilbringer vi klart mye tid med hverandre. Jeg har også Renate på skolen min, så da går det veldig mye norsk med henne, pluss engelsk med de andre.

Jeg er også ekstremt sjenert med familien min. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er det, men jeg klarer bare ikke å snakke med dem, slik jeg skulle ønske. De spør alltid hvorfor jeg ikke snakker og jeg vet helt ærlig ikke. Jeg klarer bare ikke. De har fortalt at Ying, som bodde her i fjor, brukte 6 måneder på å lære seg spansk og jeg synes det var utrolig lenge. Men nå sitter jeg her og er sikkert minst like dårlig som det hun var, om ikke dårligere.

Jeg føler jeg har skuffet meg selv veldig. Jeg vet at jeg fortsatt har 6 måneder til her, så spansken kommer nok helt på plass innen jeg drar hjem. Men fortsatt er jeg stressa over at ting ikke blir som jeg hadde håpet. Jeg sa før jeg dro at jeg håpet jeg kom til et sted der jeg var den eneste utvekslingsstudenten for da bare måtte jeg lære meg spansk så fort som overhode mulig. Her, i lille Ixtepec, Espinal og Juchitan er vi rundt 20-25 stykker der vi er to norske, en svenske og en danske som vi kan bruke morsmålet vårt med. Pluss alle tyskerne og de fra andre land. Vi velger jo selv å tilbringe mye tid sammen, men jeg synes det er utrolig dårlig av både YFU og AFS og sette så mange utvekslingsstudenter i et så lite område som her der det ikke er noen verdens ting å gjøre.

Jeg skal jo ikke bare være negativ, for jeg har lært masse siden jeg kom hit. Men for meg har jeg ikke lært nok... Nå har jeg i alle fall tenkt til å jobbe for harde livet med spansken resten av ferien, så jeg har forbedret den innen campen. Hadde jeg skulle bodd her for resten av livet hadde jeg ikke stresset så mye, for da hadde det garantert kommet av seg selv når det kom. Men jeg har en dato å forholde meg til som gjør at jeg blir kjempe stressa.

Jeg vet at den beste måten å lære på er å prate. Å prate mye. Men jeg har slitet masse med å prate med familien min, jeg er sjenert. Så hvis noen har noen gode tips med andre måter jeg kan øve på er det bare å si i fra.